Polynukleotider representerer en ny æra innen hudfornyelse og regenerativ estetisk medisin. Disse biostimulerende injeksjonene, basert på ultra-renede DNA-fragmenter fra laks, aktiverer fibroblaster og fremmer produksjonen av kollagen og elastin.
Sannheten om Polynukleotider – naturlig regenerering basert på bioteknologi
Hva handler det egentlig om?
Den siste tiden har det vært mye forvirring og feilinformasjon rundt såkalte "laksesæd-behandlinger". La oss være tydelige: Dette har ingenting med sæd å gjøre.
Det handler om polynukleotider – rene DNA-fragmenter utvunnet fra laks, som har vært brukt i medisinsk behandling i over 40 år. Allerede på 1980-tallet ble polynukleotider benyttet i blant annet Italia og Sør-Korea til sårheling og vevsregenerering, spesielt etter kirurgi og brannskader.
I dag er den samme teknologien tatt i bruk i estetisk dermatologi. Når polynukleotider injiseres i huden, stimulerer de fibroblastene – cellene som produserer kollagen, elastin og hyaluronsyre. Det styrker hudens struktur, forbedrer fuktighetsbalansen og gir økt elastisitet, helt uten å endre ansiktets naturlige uttrykk.
Dette er ikke en trend fra sosiale medier. Det er dokumentert bioteknologi, utviklet gjennom flere tiår, og brukt trygt i millioner av behandlinger. Lakse-DNA har høy genetisk likhet med menneskelig DNA, noe som gjør det svært godt tolerert av kroppen.
Kort sagt: Dette er en naturlig, regenerativ behandling – basert på vitenskap, ikke kjemi.
Pionerene bak teknologien i Europa
Selv om polynukleotider først nylig har fått stor oppmerksomhet i Norden, har teknologien vært en viktig del av europeisk estetisk medisin i over 15 år. Allerede tidlig på 2000-tallet ble injiserbare polynukleotider introdusert med stor suksess av Mastelli og Promoitalia, to av Italias ledende selskaper innen medisinsk bioteknologi.
Ingen data funnet
